Nedostaje mi naša ljubav [Norwegian translation]

På puten... Jeg er på midnattsvakt

Lik en gammel, motløs kriger,

Som en månegullmynt knapt tilfaller,

Hver gang fra himmelens skattkammer.

Under rustningen bever en sky hind –

Evig jaget av redselens mørke omriss –

Som sågar frykter drømmens fredelige skråninger.

Jeg savner vår kjærlighet, min kjære,

Uten den knuses livet opp forgjeves.

Jeg savner deg slik som du var,

Jeg savner meg selv, så gal.

Jeg er klar over at tiden ikke liker helter,

Og at den har skitnet til hvert tempel,

Men for meg hadde ingenting bortsett fra oss to, gagn.

Når jeg søker veien til mitt eget midtpunkt,

Blir stiene smalere og smalere,

Og jeg gjemmer meg i ly av ditt øre

Likesom en øredobb av dobbelt kirsebær;

Men jeg klarer enda en gang å motstå

Å hviske at jeg i natt elsker deg på russisk vis.

Hva er vel ord? En flintesten som slites ut før eller senere.

Jeg savner vår kjærlighet, min kjære,

Og uten den skifter denne ulven lune.

Jeg savner deg slik som du var,

Jeg savner meg selv, så gal.

Jeg er klar over at tiden endrer farve på alt,

Og at den har formørket det sterke skinnet,

Men for meg hadde ingenting bortsett fra oss to, betydning.

Av og til slipper du fortsatt i min filthatt

Et smil likesom en magisk gullmynt,

Og da er er jeg meg selv, for hva enn man kaller meg,

Er jeg din personlige Harlekin.

Av og til søler fortsatt en tåre blekket utover,

Og som dominoer faller muren i labyrinten.

Så enkelt; av og til kommer vi fortsatt frem til oss.

Jeg savner vår kjærlighet, min kjære,

Uten den fryser mine vener til is.

Jeg savner deg slik som du var,

Jeg savner meg selv, så gal.

Jeg er klar over at tiden alltid tar sitt,

Og jeg vet ikke hvorfor den skulle spare oss,

Men for meg hadde ingenting bortsett fra oss to, verdi.

• Artist:Đorđe Balašević